Etter at den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump benyttet seg av begrepet “fake news” i flere situasjoner, fikk nyhetssidene et enda større søkelys mot seg. Alt som ble sagt av media mot Trump var løgner; oppdiktet sannheter, og det amerikanske folket ble fortalt å tenke gjennom det de leste. Nå er det sånn at Trump brukte det mer som en defleksjon for å unnskylde handlingene hans—så kritikken var gjerne lite gjennomtenkt—men evnen til å være kritiske mot kilder er i dag viktigere enn noen gang. Så hvordan kan man egentlig skille mellom gode og dårlige kilder?
Propaganda – med media som sin formidler
Nyhetskanaler og radio har lenge vært to av de største måtene å spre propaganda på. For mange er det helt naturlig å stole på hva regjeringen sier i landet sitt, fordi det er de som har ansvar for landets sikkerhet og utvikling. Når media faller i hendene til autoritære regimer og tyranner derimot, er denne forenklet tankegangen lett å lure. Propaganda er fortsatt noe som brukes til den dag i dag, og nødvendigvis ikke bare av diktatorer heller.
Økningen av konspirasjonsteorier
En følge av Trump sin retorikk er en økning av konspirasjonsteorier i vesten de siste årene. Den mest populære de siste årene er QAnon, som var en konspirasjonsteori spredd av høyreekstreme tilhengere. Høydepunktet var nok stormingen av den amerikanske kongressen, 6. januar 2021. Hadde gruppen vært mer organisert kunne konsekvensene vært enda verre.
Muligens vil den neste konspirasjonsteorien være at romvesner kommer til å angripe jorda om fire år, og at alle trenger bilinnredning for å kunne ta med nok ting på flukten.
Opplæring fra skolen
Et annet stort problem når det kommer til kilder er kildebruken til de unge. Barn og ungdom tror lettere på det de leser, selv om artikkelen var full av hull. Det eneste de blir fortalt er å ikke bruke Wikipedia hele tiden, men er det en god måte å lære elever kildebruk? Selv om artiklene på Wikipedia kan bli redigert av alle sammen, har de et strengt system som krever kilder til all fakta. Det betyr så klart ikke at alt er riktig, men det kan sies at kildekritikk burde læres på en mer omfattende måte på skolen.
Med eller uten vilje?
Sannheten er at det finnes mange gode—og enda flere dårlige journalister der ute. Hvis forfatteren av en artikkel har tvistet teksten og utgir informasjon selektivt med vilje, er det en journalist som burde miste jobben. Alle journalister har sin partiskhet, men noen viser det fram tydeligere enn andre, som FOX News. Det er likevel viktig å husket at journalisme som en profesjon er ingen tur på stien. Industrien er svært cutthroat, og artikler må skrives på noen få timer. I slike situasjoner er det naturlig å gjøre noen feil på jobben. I tillegg finnes det en del journalister som ofrer livet sitt for å rapportere om sannheten, så å se ned på alle sammen med en kam går derfor mot sin hensikt.