Vår blogg

Bruk mer data enn du egentlig kan!

Har du klart å bruke opp månedens inkluderte gigabytes på heftig mobilsurfing eller ved å dele din internettforbindelse med andre, har den teknologiske verdenen funnet den ideelle løsningen. Før leverandører som Telenor og Telia innførte automatisk overføring av ubrukte gigabytes fra forrige måned, kunne man kjøpe ekstra mobilpakker. Skypesamtaler utført fra utlandet tømte derimot gigabytes på bare minutter før man satt der igjen med null internettforbindelse og en nokså høy mobilregning. Hvem har ikke gruet seg til å komme tilbake fra årets sommerferie og finne årets desidert største regning i postkassen? Uansett om du da var mor, far eller tenåring fikk man mindre for pengene, samt en litt dårligere samvittighet. Heldigvis har den teknologiske verden kommet usedvanlig langt siden den tid, og i dag slipper vi å tømme kontoen fordi vi trenger internett. Nå finner du et mer avansert utvalg av mobilpakker som kan deles mellom dine enheter, du er konstant oppdatert på ditt forbruk i egne apper og samfunnet blir stadig belønnet med f.eks. dobbel datamengde.

Når du trenger MYE dataoverføring i kort periode

Hvis man ønsker generelt mer dataoverføring via mobilen, kan man få generelt lav pris per gigabyte gjennom å øke til et litt dyrere månedsabonnement i fra det du har pr i dag. Men du får spesielt lav pris per gigabyte om du prøver det nye fenomenet data boost fra Telia! Greia med å kjøpe deg en boost er at du får UBEGRENSET datamengde (opp- og nedlasting til datamaskina eller smarttelefonen/ nettbrettet ditt). Ingen begrensning for hvor mye data du bruker i èn time, koster i skrivende stund 19,- kroner fra Telia Norge, mens ubegrenset surfing og nedlastning i tre timer koster 39,- kroner. Dette er prisgunstig for deg som har behov for mer datavolum akkurat her og nå, i stedet for generelt mer volum for en hel måned framover. Dette tilbudet gjelder forståelig nok kun for abonnenter hos Telia Norge (tidligere NetCom). Men om Data-boost slår an hos folk, vil konkurrentene og de andre mobilselskapene i Norge garantert komme løpende etter og tilby sine kunder noe tilsvarende, de også! I mellomtiden bør du sjekke ditt eget mobilabonnement og mulighetene fra din operatør til såkalt data roll-over, hvor eventuelt ubrukt datakraft ved månedsslutt kan plusses på neste måneds datapakke.

Bruk mest mulig på kortest mulig tid

Hvordan kan en løsning som Data Boost være lønnsom for deg som forbruker, i forhold til andre løsninger..? Du kan gjøre et aldri så lite kupp om du planlegger databruken fra din mobiltelefon – og hvordan du ellers bruker penger. På samme måte kan du få en kjempegevinst om du f.eks handler minst mulig til full pris, men kjøper heller ekstra mye når det du trenger er satt ned til halv pris eller billigere. Alle matvarebutikker tilbyr en viss mengde mat til 40-50% lavere pris. Klesbutikkene har sesongsalg 4 ganger årlig med opptil 90% avslag i prisen. Det er DA du skal handle og få mye mer igjen for pengene dine! Med et passe stort forbrukslån fra finansinstitusjoner som feks sambla får du råd til å halvere kostnadene dine ved å alltid ha råd til å kjøpe ting på salg. Med Data Boost kan du f.eks for kun 19 kroner laste ned utallige timer TV-serier, filmer og annen underholdning til fri bruk når du har lite data igjen på billig-abonnementet ditt.

Hvilke strømmetjenester bruker du?

Streaming eller strømming har blitt veldig populært. Har du en god nok bredbåndslinje kan du få levert innholdet du ønsker over internett, enten det er tv-serier, musikk, filmer eller annet. Det kommer stadig flere tjenester som tilbyr TV- serier og filmer med flere, og du kan strømme disse når du vil og hvor du vil. Hvilke tjenester med strømming bruker du? Strømming har tatt helt av, og nå ligger en hel verden av spennende innhold og venter. Der er nok å velge iblant , noe får du gratis og noe må du betale for. For å strømme til din HDTV trådløst bruker du strømmeproduktet f.eks. chromecast som er som en harddisk som kobles gjennom internett. Oftest må en tegne abonnement på de strømmetjenestene som en liker å bruke, og dette gjøres via computer. De mest populære betalende strømmingstjenester for TV-serier og film er Netflix, C More, TV2 Sumo, HBO Nordic, Viaplay med flere, og de som er gratis er NRK nett-tv og Viafree med flere. Det skjer mye spennende på strømmingsfronten.

Tjenester som strømmer musikk på nett

I dag er det færre og færre av oss som lagrer musikken sin selv. Vi strømmer den heller da det finnes et stort utvalg av tjenester med Nettbaserte strømmetilbud. Nå har det også kommet Audio strømme produkter som gjør det enkelt å installere og betjene gamle som nye musikkanlegg og høyttalere. Tjenester som har strømming av musikk på internett er Spotify – free, premium og family, Soundcloud, Tidal, Google Play Music, Solayo(søkemonitor), Deezer, Jango (nettradio med musikk), YouTube, Apple Music med flere. For å nevne en tjeneste som er eid av artister, det er Tidal. De viser musikkvideor i full HD noe ikke konkurrentene gjør. Du får også bruke kartoteket med all verdens musikk i kvaliteten hi-fi. Du kan høre på musikken i tapsfri, fullverdig CD-kvalitet som de sier på “audiofilsk”. De bruker å lagre musikken sin i filtypen FLAC. Da slipper du å miste kvaliteten i lyden når musikken blir komprimert. For å sammenligne så bruker de populære formatene AAC- eller MP3-filene å pakke inn musikken slik at de ødelegger både romfølelse og detaljer i lydbildet. Spotify kjenner alle til, mens Soundcloud er en netttjeneste hvor distributører, artister, promotører kan legge ut sine egne låter.

Åndsverksloven angående strømming

Åndsverksloven er i skrivende stund under endring som vil erstatte gjeldende åndsverklov fra 1961, det vi si at det blir strengt forbudt med innhold som er lastet ned eller strømmet uten lov fra eieren av åndsverket. Det å bruke eller strømme åndsverk som tydelig er i konflinkt med denne loven er ikke lov. Helt tydelig hva det menes, vil være en bekjennelse for retten å finne ut av. len deg tilbake i din favorittsofa, og se lovlig innhold på den populære tjenesten YouTube! Den er det lovlig å se fra, mens f.esk. Popcorntime vil det ikke være lovlig. Du får ikke fengselstraff for å strømme, men en stor bot kan du bli straffet med. Det vil bli enda strengere straffer ved større brudd på åndsverksloven. Rettighetshavere får lov til å drive med piratjakt sies det i den nye åndsverksloven, og de kan bruke rettsapparatet, og kreve og få tilgang til hvem som eier IP-adressen. Det er forventet at Stortinget behandler lovforslaget våren 2018.

Holde seg trygg på nettet

Internett er blitt stedet for alt fra å kommunisere privat og på jobb, til å innhente informasjon og handle. Vi bruker banktjenester, kan lese legejournalen vår og sjekke selvangivelsen. “Alt” skjer på nett for tiden. Jo mer man benytter nettet, desto mer oppmerksom når det gjelder trygghet på internett bør være regelen. Det spiller ingen rolle om det er snakk om mobil, nettbrett eller en PC, sikkerheten bør stå i høysetet. De aller fleste installerer et virusprogram og tenker at nå er man trygg. Dessverre er virus kun en av de tingene som kan skape problemer. Vi ser stadig vekk en rekke forsøk på å lure folk for penger eller privat informasjon. Dessverre er det altfor mange som lar seg lure, selv større bedrifter har gått på limpinnen. De siste årene har man også sett en økning av hackere som rett og slett tar informasjon på nettverk som gissel, og mot en viss pengesum låses informasjonen opp.

Våken på nett

Mange av svindelforsøkene på nett ser legale ut ved første øyekast. Det kan være en mail fra banken din, telefonselskapet eller en falsk faktura. I slike tilfeller blir man oftest bedt om å klikke seg videre via en link, blant annet for å oppgradere bankinformasjon. Når man så gjør dette sitter svindlerne med den informasjonen de trenger til for eksempel å tømme bankkontoer. Vil man unngå å bli lurt bør regler for sikkerhet på internett følges. Det første en skal huske på er at banker aldri sender mail til kunder og ber om personlig informasjon. Eventuell informasjon fra banken vil man finne i nettbanken når man logger på. Sosiale medier er også en benyttet metode for å få tilgang til informasjon på nettbrett eller laptop. Det kan for eksempel være en link fra ukjente som ramler inn i meldingsboksen på Facebook. Åpne derfor aldri linker som virker mistenkelige. Netthandel er også et av triksene for nettsvindel. Det finnes en rekke nettbutikker som er falske, hvor målet er å få tak i kortinformasjon. Sjekk derfor nettsiden godt før kortinformasjonen legges inn.

Bruk sunn fornuft

Til tross for mange svindelforsøk og falske sider finnes en mengde trygge nettsteder. Nettsteder, som Fritidsfabrikken.no m.fl, benytter ofte topp sikkerhet for betaling. Det kan sjekkes via adresselinjen til nettstedet. Eventuelt kan man søke på nett for eventuelle anbefalinger for trygge sider. En annen ting en bør være våken for er barns sikkerhet på nett. Har man unge som benytter nettet, bør de læres opp til sikkert nettbruk. Det er et økende antall saker hvor voksne har lurt barn og unge til å gjøre ting de ikke bør på nett, samt avtalt møter. Når det er sagt, også voksne lar seg lure av falske romantiske løfter og meldinger på nettet, for deretter å gi fra seg store og små pengesummer. Bruk tid på å lære nettvett, både for store og små. Oppdater egen kunnskap like ofte som man oppdaterer virusprogrammet. Holder man på en viss nettstandard og bruker sunn fornuft, unngår man de aller fleste problemer på nett.

Hva er “fake news”?

Den aller nyeste trenden innen nyheter er, som nevnt i begynnelsen, “fake news”. Dette er noe som startet for lenge siden, så det er ikke et nytt fenomen i så måte. Det har alltid vært folk og bedrifter som har lagt ut falske nyheter. Propaganda er jo en form for falske nyheter, og det har blitt brukt siden tidenes morgen. Det nye og moderne varianten er at folk anklager alle mediehus som er uenige eller som rapporterer noe som kan ses på som negativt, for å være falske nyheter.

Dette er jo noe Donald Trump kom med. Han gjorde det i hvert fall populært og mainstream, slik at mange skikkelige politikere har begynt å bruke uttrykket. Hvorvidt det er bra eller ikke er vel åpent for debatt, men det har i det minste gjort at media har et enda større ansvar i å rapportere riktig og ansvarlig. Det er ikke lenger mulig for dem å gjøre en dårlig jobb og tro at de ikke blir oppdaget.

Så rollen deres blir jo bare viktigere og viktigere, spesielt med politikere som Trump og like som han. For har man sitt på det rene, så hjelper det jo ikke hva noen sier, og da må nok hele mediabransjen tak et skikkelig tak i seg selv for å bli tatt like seriøst som det har blitt tidligere. Gjør man det, samtidig som man har skikkelige kilder å støtte seg på, så ser man nok at media igjen kan bli den fjerde statsmakten den en gang var, for slik det er nå, så er den svak.

Julen har allerede begynt!

Høsten er godt igang , faktisk så er det ikke lenge igjen til vi ønsker velkommen til atter en julehøytid. Forretningene har startet juleforberedelsene, og landets befolkning har allerede startet julehandelen. Nyhetsbildet viste forleden at i år så kommer vi til å bruke enda flere midler, og at julehandelen vil sprenge omsetningene sammenlignet med tidligere julesesonger allerede før den travle juletiden starter. Det tøffe markedet lanserer stadig nye produkter som får plass under våre juletrær, og omsetningene vokser og vokser. Inspirasjonene strømmer fra utland og fra de flere behov på markedet, sammen med en sterkere økonomi ligger også forholdene til rette for at vi bruker flere penger på julegaver, mat og drikke. Med Black Friday rett rundt hjørnet er det også gode muligheter for å finne flere gode tilbud og legge under juletreet.

Spennende julemarked ved Hadeland Glassverk- og opplevelssenter!

Også ved Hadeland glassproduksjon og opplevelsessenter er det full aktivitet. Julen kom i hus 1. november, og 4 november var det mulig å starte julehandelen med en storslått juleåpning. Har du planer om å kombinere opplevelse med julehandel er det vel inget bedre sted å oppleve både flott glassproduksjon og kunst. Med storsatsning på Tove Janssons Mummitroll har Hadeland Glassverk inngått en avtale med det opprinnelige galleriet i London, og kan fra og med neste år friste med en guidet opplevelse i Mummitrollets verden. Før du kjøper inngangsbillett til Mummi-troll året kan du varme opp med et av de flere, søte porselenskrus med Mummi-troll motiv. Administrerende direktør ved Hadeland, Kari S. Roll-Mathiesen, sier Hadeland har blitt en juledestinasjon for folket. En flott varehandel venter her ved Norges største julemarked.

Sett av dagen den 24. november for Black Friday. Tradisjonelt inntreffer Black Friday dagen etter Thanksgiving, og er selve starten på julehandelen. I år har forretningene avsatt 24. november for å gi deg høyt reduserte salgskupp. Med kun en måned til selve julehøytiden er det et yndet tidspunkt for å sikre seg sine favoritter til latterlige beløp. Varm opp for Mummi-troll året med lekre Mummi-produkter til nedsatt pris. Bakgrunnen for Black Friday forteller om forretninger som har nok omsetning til å dekke sine kostnader. Derfor kan du se fram til både salg på nett og i dine lokale forretninger. Er du lur gjør du som nordmenn flest og lager en handleliste over hva du skal investere i. Har du vært snill i år?

Trenger du hjelp til å komme i julestemning

Uansett hvor stort budsjett du har og hvor mange midler du har å rutte med til julehandel og opplevelser, tilbyr markedet flere muligheter. Hos partyking.no kan du sikre kjente, kjære og hjemmet morsomme overraskelser og pynt for julefesten til rimelige priser. Skal du invitere til jul og nyttårsfest finner du all dekorasjon og gode bartips her. I en travel tid er kjekt å kunne bestille alt på et sted og plukke det opp i postboksen. Trenger du litt bistand for å komme i en ekte sinnsstemning? Et spennende sted å komme i julestemning finner du hos Hadeland Glass- og opplevelsessenter. Her kan du slå to fluer i en smekk, flotte julegaver i Norges største julemesse og guidede turer i galleriet. Er du sulten for flere eventyr ligger verden kun en flybillet unna med flere julemesser i både London og Edinburg. Her venter flere julemesser med spennende atmosfærer og julepresanger. En kan godt realisere årets juledrømm med god planlegging.

Kritikk av VG og de andre.

Her i Norge så ser man en tendens ved de største mediehusene, som TV2, VG, Dagbladet og andre, at de har gått over til å bli mer og mer tabloide i sitt innhold. Kanskje det er fordi de tror at det er det deres lesere ønsker. Men det er svært sjeldent at man finner noe virkelig bra å lese på disse sidene, med mindre det har skjedd et eller annet ute i verden. Det er lite journalistisk arbeid som sådan, som foregår i disse sidene. Det er mer rapportering og kopiering fra andre internasjonale nyhetsbyråer, om det er noe som har skjedd utenlands.

Det er som oftest “human interest” historier som man finner på disse sidene, og selv om det har sin sjarm, så er det innimellom vanskelig å kalle disse selskapene for aviser, eller nyhetsformidlere, i klassisk forstand. Men om det er det som får mest klikk og lesere, så kommer også det til å fortsette, og det hender jo noen ganger at man kan finne en bra reportasje og godt journalistisk arbeid gjort av disse. Men det er bare så synd at det skjer så sjeldent, fordi vi har behov for dem.

Fordelene og bakdelene ved internett – 2

Fordi det mest seriøse problemet aviser har, er at de har et lang mindre lesertall, enn hva de har hatt tidligere, det er derfor denne utfordringen er så stor, og så umiddelbar. Folk er generelt sett ikke så interesserte i lange, informative artikler om en hendelse. De ønsker heller å få tabloide og ganske kvalitativt svake “bulletins” fra nettaviser som Verdens Gang.

De får informasjon om hendelsen, slik at de har noe å snakke om med sine kolleger eller venner. Det er sjeldent folk vil ha noe mer enn det. Og da blir jo også kvaliteten på artiklene deretter. For til tross for at folk leser små, raske artikler, betyr det ikke at det er mye mer informasjon om en gitt hendelse, som er svært viktig for å forstå hva som har hendt. For slike ting må man lete litt etter, for å finne.

Litt trist er det jo, men sånn er det blitt, og sannsynligvis blir det ikke bedre. Men denne utviklingen har altså både sine fordeler og ulemper som man kan se, og det er vel enda slik at det er alternativ for alle smaker, slik at alle kan få det de vil ha.

Fordelene og bakdelene ved internett.

Den absolutt største utfordringen som det tradisjonelle nyhetsmediet har, som tv og aviser, er internett og dets konstante mating av informasjon til alle som bruker det. Det er mange aviser som har lagt helt vekk det å selge fysiske aviser, og heller konsentrerer seg om å ha sine nyheter på nettet, ofte bak en betalingsmur. Her skal vi se på fordelene og bakdelene ved denne utviklingen.

Først skal vi se på fordelene. Den største fordelen er at nyheter på nettet kommer umiddelbart noe skjer, men en gang en hendelse har tatt plass så kan du lese om det. Enten i nettavisen, eller på sosiale medier. Det betyr at ingen kan skjule noen ting og at alt kommer frem. Problemet med akkurat det er at kildekritikken kan bli litt manglende, siden konkurransen er så stor, og alle konkurrerer om å være først og om å få flest klikk på sine nettsider. Det er forståelig i og for seg, men det går jo nødvendigvis ut over kvaliteten på det som blir lagt ut.

Her har jo fysiske aviser en stor fordel, i at de har god tid, relativt sett, til å ettergå sitt material og å være sikre på at det holder, siden deres deadline ofte er minst en dag etter at en hendelse har tatt plass. Men siden så mange ønsker å få sin informasjon så raskt så mulig, så er det jo viktig nå til dags å finne en balanse her. Slik at kvaliteten er til stedet, men også at det kommer raskt nok ut, i denne utålmodige verden som vi lever i. Det er jo noe som denne industrien må tilpasse seg, eller dø ut.

BBC sin posisjon i verden.

En av de største kringkasterne i verden er BBC, som står for British Broadcasting Company. Den ble grunnlagt for nesten 100 år siden og har vært britenes viktigste kilde for nyheter og informasjon. I nyere tider så har den også blitt mer og mer relevant i verdenssammenheng da nyhetskanalen har spredd seg til svært mange land. BBC er statseid og har på mange måter den samme funksjonen som NRK har her i Norge.

Det er den største statseide kringkastingsorganisasjonen, med over tjue tusen ansatte, samtidig som at det er den eldste også. En kan jo bare innbille seg hvor mye ansvar den har hatt gjennom årene, alle krigene som har blitt rapportert gjennom den, og hvor mye tillit folket har hatt til at hva som blir sagt der, på radioen, tv eller i avisa, er rett. Har man ikke tilgang til slike medier, så har man mye mindre informasjon enn hva man potensielt sett kunne hatt. Det er jo mediehus som dette som man kan si har det aller største ansvaret i å ta tilbake legitimiteten til nyhetsbransjen, på grunn av deres status og posisjon i verden, og det er de nok ivrige i å gjøre. Søker du på “news” på Google så er faktisk BBC det første resultatet som blir vist, noe som viser deres posisjon og styrke.

Faktisk så er det slik at de tre første resultatene viser BBC og da betyr det at det er de som kommer frem først når folk ser etter nyhetsinformasjon og den makten er det sjeldent noen andre som har.

Det er jo et problem for alle nyhetsmedier at konkurransen er såpass stor, og folks oppmerksomhet blir mer og mer dratt mot historier som egentlig ikke er så viktige. Det er naturlig at andre, store selskap også da dras mot å presentere disse historiene, i stedet for å komme med hardtslående nyheter. Men det er det som er deres oppgave, å komme med fakta slik det er og gjøre folk ukomfortable med sannheten, så kan andre ta seg av underholdningsverdien som mennesker nå til dags søker mer og mer. Men seriøse nyhetskringkastere kan ikke la seg kue av den nyeste trenden eller noe slikt, det er viktigere å presentere nyhetene og å gjøre det på en skikkelig måte.

Viktigheten av nyheter i samfunnet.

Noe av det viktigste som finnes i vårt samfunn, og som har vært viktig i flere århundrer, er fri media. Fri media innebærer at folk som jobber innen media, i aviser eller på tv, kan komme med nyheter uten frykt for represalier fra andre parter som de skriver om. Dette har jo vært selve ryggraden i et moderne, demokratisk samfunn. Derfor er det jo litt trist også at vi mer og mer har gått over til å få våre nyheter fra sosiale medier, som Twitter og Facebook. Det, i tillegg til at det finnes flere nyhetsmedier med politiske agendaer gjør at tilliten til nyhetene som kommer blir lavere og lavere.

Det er jo ganske skadelig siden folk baserer sine meninger på hva de hører og leser om i nyhetene, så det er jo helt avgjørende at de er upartiske. I disse dager er jo “fake news” blitt et begrep de fleste kjenner til, ikke nok med det, norske politikere har begynt å bruke det når det er uenige med saker som kommer frem i nyheten. Noe som ikke akkurat er veldig heldig. Spesielt ikke når kilden er bra og nyhetssaken faktisk ikke er falsk. Men sånn har det jo blitt, og det er mange der ute som tror på hva politikerne sier, så lenge det passer deres holdninger eller ideologier.

Men nyheter er altså måten som vi til all tid har blitt informert om hva som skjer rundt om i verden, og uten dem så hadde vi vært langt “dummere”, om man kan ordlegge det på den måten. Det er livsviktig for et funksjonerende og sunt samfunn. Det behøver ikke nødvendigvis å være store internasjonale hendelser som blir dekket, og som er det viktigste. Ofte så er det lokalnyhetene som fungerer best for folk flest, fordi folk får nyheter som berører dem, og folk som de kjenner. Noe som er kanskje enda viktigere enn å vite om hva som skjer politisk i andre store land. Til og med landsdekkende aviser er bedre i så måte, siden de aller, aller fleste bryr seg om det som kan potensielt sett berøre dem. Derfor er lokalaviser som svært viktige. For den type dekning finner du ikke noe annet sted, dekningen som berører akkurat deg og ditt lokalområde.

Det beste ville jo vært at profesjonelle nyhetsfolk som journalister og reportere tok seg av nyhetsdekningen, så kunne andre medier ta for seg de mer lettvinte sakene her i verden, som for eksempel det som skjer i underholdningsverden. Men det er altfor mye penger på spill i dag til at det skal skje, så dette er nok en hverdag som vi må leve med i all overskuelig fremtid, og kanskje enda lenger enn det også.